Ønskelista

For spesielt interesserte: Jeg fikk en super-idé om å legge ut juleønskelista mi her, så kan de som er interessert sjekke her! Mulig det kommer oppdateringer da, så følg med ;)

- dockingstation/speakers/anlegg til iPod!
- armoire til smykker&stæsj (det må være myye plass!)
- toalettmappe
- vintersko! (skikkelig tykke og gode, ikke noe crap sånn som jeg pleier å kjøpe meg selv, nå skal det investeres og aldri mer skal jeg fryse på beina i vinter-norge...)
- gavekort på iTunes...
- penger - så jeg kan reise igjen fort som flint ;)
- en morsom, interessant, spennende og sosial jobb (anyone?)
- green card
- en flybillett tilbake til LA og kapital til videre opphold...

Okey, jeg spora kanskje av litt etterhvert da, men øvre halvdel av lista er realistisk! :)

Hjemlengsel=NOT(!), BigBang, thanksgiving og sjømannskirken

Åh herregud, da er det plutselig bare halvannen uke igjen her, og jeg begynner seriøst å få noia! Altså, jeg vil hjem og feire jul, men jeg vil ikke at oppholdet her skal være ferdig! Jeg vil ikke hjem til kalde Norge... (no offence, venner) For å forklare hvorfor; nå sitter jeg i sofaen i stua og ser ut, det er sol og deilig vær, og jeg kan sikkert gå ut med t-skjorte og skjørt! Jeg mener, hvem vil hjem og pakke seg inn i boblejakker, stillongs, skjerf-lue-og-votter og vasse i snø/sørpe + minusgrader i forhold til dette... Det blir også veldig kjipt å reise fra Edge og tilbake til de samme "gamel" klassene i Oslo. Utvalget der er ikke så altfor spennende i forhold til her liksom... Også i tillegg å reise fra naboen da, Fred ;) Nei off dere, jeg tror jeg må unnskylde meg på forhånd, jeg kommer ikke til å være meg selv når jeg kommer hjem, please ha litt tålmodighet med meg, I'll get around eventually... :)

Men det kjipe her idag er at jeg har blitt dårlig! Vet ikke hva det er , jeg bare er varm og kald og vondt i hele kroppen og hodet, håper det ikke er influensa som kommer - det passer iallefall innmari dårlig! Denne helgen skal jeg til San Francisco og besøke tremeningen min, også er det tross alt såå kort tid igjen, og jeg vil utnytte tiden, vi har fortsatt ting vi ikke har gjort og masse klasser som jeg vil ta før jeg kommer hjem til ingenting...!!! Typisk altså..... Argh!

Anyways, jeg kan jo fortelle om BigBang-konsert og thanksgiving som jeg ikke orket sist gang... BigBang hadde konsert her på The Viper Room den 21.november! Fan som jeg er/pleide å være, måtte jeg på den konserten, og jeg fikk med meg Christine og Fred (naboen). Oppmøtet på konserten var skuffende lite, jeg synes nesten synd på Øystein Greni&crew, men det var gøy fordet, morsomt å høre de gamle hitsene... Fred likte bandet også, det var gøy! Etter konserten hilste Christine og jeg på bandet, og vi dro videre ut på bar med dem + andre nordmenn (og noen dansker) som var der, bl.a. Tarjei og Pernille (de kjenner vi fra før av) Vi dro til en kjempebrun bar som hadde en slags open mic-night, hørte litt av hvert der, blant annet enn gutt som hørtes ut som mariah carey da han sang, og en annen vokalist som så blind ut når han sang, himlet med øynene, vi lo... (Stakkars, nei så slemt!)

Dagen etter var det thanksgiving, og det er jo en stor helligdag her i USA, nesten større enn jul. Vi var invitert på thanksgivingmiddag hos Pete, vår lille surfe/skate-dude-venn, og det var kjempekosli! Han hadde stått og laget mat siden klokka 5 om morgenen, (ja det er han som lager mat i det huset! den fyren er helt utrolig altså!) Det var 2 kalkuner, stuffing, skinke, hjemmelaget mashed potatos, sweet potatos med marshmellows, cranberry sauce, corn bread med utrolig god krem på, grønnsaker og til dessert pumpkin-pie og eplepai og is og det var ikke måte på... Jeg hadde planer om å fråtse, men ble dessverre mett litt over halvveis i første runde. Slaget var tapt, jeg måtte legge ned bestikket...

Lørdag dro vi for første gang til Den Norske Sjømannskirken i Los Angeles. Det var en opplevelse av de bedre! Der var det risgrøt med kanel og sukker og saft til, og ekte norske vafler med syltetøy, og kaffe med sukkerbit og fløte, og det er lenge siden det har smakt så fantastisk! Vi representerte den yngre garde i forsamlingen, som bare var på kanskje 20 mennesker, men det var hyggelig, og mange av de eldre snakket med oss og var interessert i å høre hva vi gjorde i byen, og det var spennende å høre om hva de drev med her! Flere hadde emigrert og bodd her store deler av livet, mens andre var her for kortere perioder (ikke så kort som oss however...) Mest spennende var det å møte Helga Rasooli, en 89 år gammel dame som hadde reist over til den norske ambassaden før krigen og ikke kunne reise tilbake, møtt en mann og giftet seg og vært her siden, men var fortsatt et fast inventar på lørdagsgrøten i sjømannskirken.

Etter at vi hadde stappet oss med grøt og vafler, gikk vi løs på KIOSKEN! Jeg tok helt av.... Det viste seg at jeg kanskje savner Norge litt allikevel da, selv om jeg nekter å innrømme det! ;) Jeg jublet da jeg så seigmenn, kong haakon-konfekt, nugatti og hyllen med norske sauseposer, og kom ut derfra med (hold dere fast): melkesjokolade, firkløver, marsipanstang, non-stop, dent, läkerol, tyrkisk pepper, nugatti, pepperkaker, en boks med fiskeboller og en pose med hvit saus... Jada mamma, nå skal a lage seg ordentlig fiskebollemiddag! Ikke noe tull... (Må bare få tak i karri til sausen først!) Jo også sist men ikke minst, wasa knekkebrød, og BRUNOST!!! Å, har savnet knekkebrød med brunost på...

På søndag var jeg på lunsjdate med Fred, en kosli resaurant/cafe på Beverly avenue, vi spiste EGGS NORWEGIAN! Det må jeg bare fortelle om... Har noen av dere i det hele tatt hørt om eggs norwegian?? Det er så typisk amerikanerne å finne på navn til ting, også henger det ikke helt på greip... Okey, eggs norwegian er en av yndlings-egg-frokost-rettene til Fred, og det er altså toasted english muffin, med kokt spinat og kokt laks på, pouched egg (løskokt egg uten skall der eggehviten er stiv, aaldri sett før) og hollandaise-saus oppå der! ....Norwegian?? Tviler på det. Jeg ser linken til laks og eggerøre, men der stopper det... Men det var veldig godt da! Jeg må spise det igjen før jeg drar, kanskje stjele med meg oppskriften hjem!



(måtte bare dele bilde av Fred med dere, ikke så verst å ha han som nabo..)

Lenge siden sist...

Ja da hadde det plutselig gått en stund siden sist, tenkte det var på tide med en liten oppdatering... Her i LA går det fortsatt bra, det har begynt å bli kaldere her, noe som vil si at det er blitt behov for jakke (jeg vet, kjempekaldt!) og dagene har blitt kortere, det blir mørkt og plutselig kveld allerede ved 17-tiden.. Amerikanerne har begynt julesesongen, og byen blir mer og mer julepyntet. Litt merkelig å se palmetrær med glitrende girlandere!

Siden Hawaii har jeg slitt litt med å komme inn i rutinene her... Hvis jeg noen gang hadde noen ;) Først ble det noen dager med post-ferietisk stress (på Linda betyr det depping over å komme tilbake fra et fortryllende feriested/sol/varme/moro) Ja jeg vet det, det høres heelt sykt ut å klage over å komme tilbake til Los Angeles!!! kanskje jeg er litt syk, haha! Men det går alltid over...

- Anyways, 3 dager senere var det klart for Las Vegas! Christine, Silje, Marita og jeg kjørte avgårde klokka 6 torsdags morgen, highway 15 nordover ut av LA, og etter 4 timer straka vegen gjennom øde ørkenlandskap tronet byen opp foran oss i det fjerne. Et merkelig syn, midt i ingenmannsland dukket det plutselig opp skyskrapere, neonlys, hotell, kasinoer, reklameskilt og limousiner i fleng!

Vi installerte oss på hotell Sahara og gikk ut for å sjekke ut byen! (Hotellrommet som vi forøvrig fikk gratis! For å si det kort: gærningen vi leier bilen vår av, Ziggy, er en smule spillegal og har opparbeidet seg poeng på diverse hoteller i Las Vegas osv., og ville gjerne hjelpe oss) Vi hadde bare en natt i byen, så tiden var ganske begrenset, men alle sier at 2 dager i Vegas er nok...

Etter en liten (?) lunsj/middag i hotellets buffet på Ziggys regning/poeng, fant vi veien til Las Vegas Boulevard, og etter litt trasking og titting endte vi opp på.... shoppingsenteret! ...vi er da bare jenter... På kvelden inntok vi et fortreffelig måltid på en italiensk restaurant på hotel New York, New York - hotellet i seg selv ser ut som New York skyline.... Las Vegas er sykt! Inne i hotellet så det ut som man gikk rundt i gatene i New York, blant bygninger med branntrapper og ekte trær, og tittet "inn" gjennom vinduer til restaurantene, og så man opp var det en stjerneklar nattehimmel! Snåle greier...

Etter middagen hadde vi planer om å sjekke ut baren Coyote Ugly som vi hadde fått vip-pass til, men ettersom vaktene i dette landet ikke skjønner at visa-kortene våre funker som identifikasjon, måtte vi pent gå videre... (Man må vise førerkort eller pass, det er helt tullete... Når vi betaler med visakort her, blir amerikanerne i kassen alltid forbauset og imponert over at vi har id'en på baksiden... Ikke såå vanskelig å få til spør du meg, men jaja) Kvelden gikk videre til Tabu bar på MGM Grand, hvor musikken var bra og drinkene gode... Videre dro vi og møtte to kompiser av Ziggy på LAX, den hotteste cluben i Las Vegas hvor alle kjendisene har bursdagene sine og sånt... Dessverre var det ingen kjendiser der denne dagen, typisk, (iallefall ingen vi visste hvem var) men vi hadde det gøy fordet, det var et fancy sted! Da det var i ferd med å stenge, spør de to kompisene hva vi har lyst til, et av alternativene var strippeklubb, og det synes Christine og jeg hørtes morsomt ut!! Er man i Vegas, så er man i Vegas, eller hva?! Seamless Gentlemens club ble en opplevelse utenom det vanlige.. Jeg satt lettere ukomfortabel trøkka opp i en stol stort sett og stirret forskrekket rundt meg hele tiden. For et sted, jeg synes det var ganske ille, der gikk de stakkars jentene rundt i bh & string på 20 cm plastikkplatåsko og ålte seg rundt de siklende mannfolka med lange fingre, og ga lapdancer her og der for en tjuings (20 dollar da altså) Hele situasjonen toppet seg da en av gutta kjøpte en lapdance til meg!!! Jeg blånektet, samtidig som jeg orøvde å unnskylde meg til den stakkars jenta og prøvde å forklare at han kompisen min hadde kjøpt den til meg på kødd og at jeg ikke ville ha den... Men uansett hva jeg sa så hørtes jo det feil ut, hun lo iallefall ikke, og jeg ble ganske irritert på han fyren for å sette meg i den lettere ubehagelige situasjonen... Iallefall endte det med at han tok lapdancen selv, og jenta fikk tjuingsen i hånda og forsvant...

Dagen etter startet vi med frokost/lunsj i buffeten på MGM Grand. Metervis og hyller i massevis med mat, det var amerikansk, italiensk, meksikansk, kinesisk, thai, gresk, spansk... osv... Dessertbuffeten var heller ikke mindre. Og vi som stort sett lever på frossenmiddager og rista brød, oppførte oss vel som vi ikke hadde sett mat før... Det var to runder med middag, og to runder med dessert, og etter grundig opptelling kom vi frem til at alle hadde fått seg ti ulike middagsretter og ti ulike desserter... Ikke at man klarte å spise opp alt sammen, men som vi lærte av Ziggy så er det smaking buffet går ut på! Man kan si det sånn at vi ble sittende der en stund, og alle hadde problmer med å gå oppreist ut derfra. I tillegg hadde vi det utrolig morsomt der vi satt, og det nye mottoet i buffet-sammenheng, eller ved andre store måltider forøvrig, er "HOLD PÅ BESTIKKET"! Haha, ja men hva er vel bedre en ett godt måltid med gode venner!

Videre gikk vi ut i kasinoet og spilte bort noen dollar på slot-maskiner. Jeg tapte og tapte, men det var moro for det! Men Christine da, vår lille fetter anton, vant 100 dollar! Det er noen som har det... Vi trasket rundt og gjorde litt sightseeing, var innom Cæsars palace, Hooters Hotel, Harley Davidson restaurant og avsluttet kvelden og oppholdet med å se på fonteneshowet foran Bellagio! Det var helt fantastisk, det var faktisk vann som danset en koreografi til musikk! Fascinerende!

Og nå sier internettet takk for seg her, så dere får se resten av bildene på picasa-siden! :) Jeg skulle skrive om thanksgiving og BigBang.konsert også, men tar det i neste omgang!

Hawaii!!!

- solnedgang på waikiki beach -

Nå er jeg tilbake etter en fantastisk uke på Hawaii! Jeg besøkte Jannicke, en venninne fra folkehøgskolen, som studerer på Hawaiian Pacific University. Det ligger i Honolulu, og Jannicke bor i Waikiki som er rett ved. Hawaii er fra nå av mitt paradis på jord, jeg elsket det! Det overgår alle andre typiske feriesteder jeg har sett før, nettopp fordi det ikke var så turistifisert, med unntak av Wakiki. Har vært på noen drømmesteder av noen strender, og gjort masse spennende... Jeg ville ikke tilbake! Ja, jeg vet det høres veldig rart ut å ikke ville tilbake til Los Angeles, jeg kunne ha måttet dra tilbake til NORGE liksom... ;) Hehe, men nei, jeg vil aldri reise hjem fra ferie (hvem vil vel det?!) så det var kjipt... Men nå tenkte jeg å fortelle litt om hva jeg gjorde på Hawaii! (og for dere som vil ha kortversjonen/en mer visuell reiseskildring, se på bildene på picasa!)

Mandag morgen 5.november tok jeg av fra Los Angeles Intl. Airport (LAX), fra gråvær & "hverdag", etter en liten runde på diverse motorveier.. (ikke alltid så lett å finne riktig highway i denna byen) 5,5 timer senere fløy jeg inn over Waikiki & Honolulu og tenkte "shitmandude i H..., dette er Hawaii liksom!" Varmen slo mot meg da jeg kom ut av flyet, og jeg ble møtt av hula-dansere m/band på flyplassen, herlig! (Eller faktisk, det aller første som møtte synet mitt var... Starbucks! Jeg var fortsatt USA, ingen tvil.) Jannicke kom og møtte meg med fargerik blomsterkrans (lei) og vi dro inn til Waikiki. Alt var fryd og gammen og jeg synes det var helt fantastisk, før det begynte å dryppe på frontruta... Hva, regn?! Hvor uflaks går det an å ha?? På Hawaii hvor det sies å aldri regne, og det regner når JEG kommer dit?? Så planene om å dra rett på stranda ble forkastet til fordel for litt sightseeing/shopping. Det var kult å se litt av Waikiki. Men snart begynte det virkelig å pøse ned, som et norsk uvær, vi måtte søke ly inne på et av luksushotellene... Vel hjemme, ganske våte, sjekket vi værmeldingen for resten av uka, og det var meldt regn til og med torsdag!..... Vi fant ut at det eneste som kunne hjelpe i en slik situasjon var ostekake(!) - og spiste middag på Cheesecake-factory (det som er litt morsomt er at jeg klarte å komme meg til denne resauranten først på Hawaii, den fins jo flere steder i LA liksom)

Tirsdag stod jeg opp uten å ane hva jeg skulle ta meg til. Det var overskyet og Jannicke var på skolen. Lysten på kaffe meldte seg etter kort tid, så jeg og Truls (en som var på besøk hos roomien til Jannicke) trasket ned til stranda for å sette oss på en kafe. Vi endte på det eneste stedet som kun hadde instant coffee, glimrende.. Men sola tittet frem etterhvert, og vi løp hjem og hentet badetøy og la oss på stranda... Yey, soool!!! Vannet var nydelig, og endelig følte jeg ferien hadde begynt! Jannicke joina oss etter skolen, sovna der hun lå stakkars... Misunner ikke akkurat de som studerer her hvor mye de har å gjøre, skolen her er visst helt crazy.. På kvelden dro vi på Moose, en bar som har happy-hour all-night på tirsdager, drinker til $1, $2 og $3 :) Møtte flere av studievennene til Janice (kortere enn Jannicke) og fikk smakt mai-tai, drinken som visstnok kommer fra selve Waikiki. Litt sterkere enn man er vant med hjemme kanskje..

Onsdag leide vi bil for å ta en liten roadtrip rundt på Oahu. Øya er ikke så veldig stor, så man rekker i prinsipp rundt hele på en dag. Det så ut til å være litt overskyet da vi sto opp, men det ble strålende sol, og den stakkars bilen vår hadde ikke aircondition, i tillegg til at det blåste så fælt på veien at vi nesten ikke kunne ha vinduene oppe, så det ble en VARM kjøretur... Vi kjørte et stykke langs kysten, forbi blowholes (se bilder), stoppet på Kailua beach - min drømmestrand, så ut som den var tatt rett ut av Robinson eller Lost! Kjørte videre til Dole-plantasjen og så til North Shore. Fant frem til stranda der havskillpadder kommer opp midt på dagen for å sove, det var kjempegøy! Man kom veldig tett innpå dem, selv om de ble beskyttet av folk som jobbet der, og tok en drøss med bilder! Derfra dro vi og la oss på Sunset beach! Utrolig fin strand, og det var ikke så mye mennesker der så det var perfekt! Det var svære bølger der og mye strøm, så vi badet ikke særlig mye, men så på de ville surferne som holdt på der! Sykt flinke altså... Vi vasset mest i vannkanten og svømte der vi kunne stå; "neida, vi er ikke urimelig redd for hai!" North shore er forøvrig kjent for å ha noen av de beste surfestedene i verden. Vi hadde heller ikke så store problemer med å sjekke ut surferne i seg selv... ;)

Torsdag tok vi det rolig på stranda - mm jeg elsker sol!!! På kvelden var det i god norsk tradisjon vorspiel hos en norsk fyr, hvor det var 14 mennesker og av dem 3 som ikke var norske.. Vi dro ut på Varsity som har studentkro, solgte ville ølmugger til $5, det var virkelig studentdrikking på høyt nivå.. Men moro var det!

Fredag var det klart for hiking til Manoa falls! Det er et fint, lite fossefall som ligger en halvtimes busstur utenfor Waikiki, og en fin timeslang fottur i jungelen/regnskogen. Janice og de andre jentene måtte på skolen, Janice hadde faktisk eksamen på fredag kveld - som sagt er det hardt å være student på Hawaii - så det var bare Truls og jeg som dro. Med sekk, joggesko og vann i litervis + myggmiddel var vi klare for jungeltur! Turen var veldig fin, jeg synes det var vanvittig spennende å gå i regnskog, og følte jeg var midt i LOST! (Lost spilles inn på Hawaii vet dere... Jeg gikk rundt og var redd for den svarte sotskyen) Det var en ganske grei tur opp, veldig fuktig og klamt inni der så man kjente seg svett hele tiden, uten egentlig å være det, og vi holdt et ganske bedagelig tempo. Jeg tror jeg satte rekord i antall avstikkere, synes det var veldig spennende å gå utenfor stien for å se på forskjellige ting, klatre eller slenge meg i en liane,plukke opp ting jeg fant på veien som en annen askeladd, eller bare gjøre litt ballettposisjoner. Haha, dere skulle sett! Heldigvis var Truls av det tålmodige slaget, og var faktisk med på det meste, eller tok bilder av meg som utfoldet meg som selve Tarzan. Da vi endelig kom til fossefallet, ble vi derimot litt skuffet, fordi det var ganske lite, det var definitivt turen i seg selv som var spennende! Men all denne nysgjerrigheten min førte til at vi brukte litt lenger tid enn planlagt, vanligvis bruker folk en time på turen, vi brukte nærmere 3.... så vi rakk ikke bussen til byen og måtte vente en time. Sånn kan det gå.

Etter en lang dusj, var jo full av svette, myggmiddel og gjørme her og der, dro vi ut og spiste middag med de andre på Yardhouse. Jeg spanderte på meg Maui chicken, noe av det beste jeg har smakt på leenge! Jeg vet ikke helt hvordan det lages, bare at det innebærer ananas-saus og macadamianuts på kylligfilet. Mmm! Macadamia-nuts er forresten også en ting man finner overalt på hawaii, det er visstnok nasjonal-snacksen. Vi rundet av kvelden med et par drinker i baren på dette fantastiske stedet. Egentlig burde vi drukket øl, siden de hadde bortimot 70 typer øl på tap der, men hallo, vi var da på Hawaii - så det ble Miami Ice og Piña colada før vi trasket hjem, jeg var stuptrøtt etter den lange turen...

Lørdag var det klart for snorkling på Hanauma Bay! Det er en liten bukt på østsiden av øya som er veldig populær for snorkling fordi det er korallrev og veldig mange typer fisk og havplanter. Bukten er ganske dyp, og noen av disse fisketypene fines ikke noe annet sted. Jeg fikk lånt snorkleutstyr, kjøpt undervannskamera og var veldig spent! På stedet må man betale inngangspenger og alle er pålagt å se en informasjonsvideo om bevaring av bukten, siden den og alt som lever i den er fredet. Etter den noe sentimentale videoen kom vi oss endelig ut i vannet. Jeg stoppet da vannet rakk meg til livet, da begynte nemlig 20 cm lange fisker å svømme rundt beina mine, jeg ble litt nervøs... Men det viste seg at de ikke var interessert i å bite meg, de var rett og slett bare veldig vant til mennesker og svømte rundt folk hele tiden. Er man heldig (?!) kan en havskillpadde svømme opp ved siden av deg i denne bukta også. Så jeg tok på meg snorkelen og gikk under, med kameraet på armen. i svømte rundt og så ulike typer fargerike fisker, noen a la Fomle og Nemo :)

På kveldinga gjorde vi unna litt shopping, og spiste middag på Da Big Kahuna, skikkelig hawaiiansk restarant/tiki-lounge. Jeg spiste Da Big Kahuna-Burger, "this is the reason why u came to Hawaii) Etter middag ble det en liten shoppingrunde på markedet midt i byen, der noen små julegaver ble kjøpt inn, og diverse hawaii-effekter (I'm a little sucker for souvenirs..) Senere dro vi tilbake til Da Big Kahuna, for vi vle så fascinert av drinkene der, og det ble både Lava Flow og Da big Kahuna-coconut! Vi møtte også på Ross, en veldig hyggelig og ikke minst kjekk amerikaner som så litt ensom ut i baren (og kjekk!)... Etter litt frem og tilbake fikk vi kontakt, og vi (les: meg) som egentlig hadde tenkt oss hjem, skulle plutselig videre til en ny bar! Så vi dro til Moose (stedet fra tirsdag) hvor resten av Janice's venner var, Ross han hang med oss resten av kvelden, og det ble en veldig kul kveld!

Søndag var siste dagen min, og som alltid preges den siste dagen av litt stress og tristhet fordi jeg ikke vil dra, vil ha med meg de siste solstrålene, det siste badet, de siste souvenirene & gavene, poste postkort osv. - og nå i tillegg hadde jeg møtt denne fyren ;) Jaja, det er jo så typisk. Men men. Etter en litt lat morgen, det ble ganske sent kvelden før, dro vi ned til stranda og la oss til. Vi rakk også å hilse på noen papegøyer på veien (for en liten neve dollars må vite) Været var helt nydelig, og jeg begynte å angre på at jeg ikke hadde utsatt billetten min så jeg kunne vært noen dager til... (Igjen: denne fyren...) Men dagen ble iallefall helt herlig, vi solte oss og badet og jeg sugde inn de siste inntrykk av Hawaii...

Flyet mitt hjem gikk sent på kvelden, slik at jeg hadde iallefall hele søndagen der! Det var utrolig kjipt å si hadet til Janice (og Ross), og det var med seige skritt jeg beveget meg inn i taxien som skulle ta meg til flyplassen... Off, jeg skal definitivt tilbake.....